Det finnes mange nevrologiske lidelser, både medfødte (arvelige) og ervervede. Noen ganger er det lett å se at symptomene stammer fra nervesystemet, andre ganger er det veldig vanskelig.

Noen symptomer vi ser ved nevrologiske lidelser kan være:

  • Sjangling/ustødighet
  • Kramper/anfall
  • Smerter, spesielt i rygg/nakke
  • Skjev hodeholdning og sirkelgange
  • Endret adferd som for eksempel aggresjon, sløvhet, blindhet, desorientering er noen
  • Nedsatt utholdenhet
  • Haltheter i ett eller flere ben
  • Uvilje mot bevegelse/gå i trapper/hoppe inn i bilen
  • Lammelser
  • Problemer med å åpne munnen og lukke munnen
  • Problemer med urinering i form av inkontinens eller trengninger

Disse symptomene kan selvfølgelig finnes også ved sykdommer utenfor nervesystemet. Dessuten finnes det mange andre symptomer som kan være relatert til nervesystemet. Det er derfor svært viktig at dyret undersøkes nøye for å stille riktig diagnose og gi rett behandling.
Hvordan går veterinæren fram ved mistanke om neurologisk sykdom.
Først og fremst er det veldig viktig at eier forteller om symptomene de har observert hjemme. Alt kan være av interesse. Vi vil blant annet vite nå symptomene oppstod, om de er progressive eler om de kommer og går. Det er også viktig å vite om søsken eller foreldre har symptomer. Ved akutte symptomer kan det være snakk om forgiftninger eller plutselig organsvikt. Ved traumer kan det være skade i ryggmarg eller hjerne om gir symptomene.

Det er også viktig å vite om dyret spiser og drikker normalt, om det kaster opp eller taper vekt.

Etter at eier har fortalt om situasjonen og veterinæren har stilt en del spørsmål vil dyret først undersøkes klinisk og deretter nevrologisk. Det aller beste er hvis eier har fått tatt et videoklipp av dyret hjemme når de observerer symptomene. Ofte filmer veterinæren også dyret under undersøkelsen. En nevrologisk undersøkelse går ut på at veterinæren observerer dyret både mentalt og fysisk. Ofte mønstrer vi dyret inne eller ute, og forsøker å ”provosere” frem symptomer som kan gi oss informasjon. Vi tester reflekser både i hjernen og ellers i kroppen. Undersøkelsene gjør sjelden vondt. Når dette er gjort vil det i de fleste tilfeller være nødvendig med videre diagnostikk. Det innebærer ofte blod- og urinprøver, røntgen eller ultralyd. Av og til må vi også benytte oss av annen billeddiagnostikk som CT eller MR.

Noen ganger kan vi stille diagnosen relativt fort, andre ganger må vi vente på prøvesvar eller undersøke dyret igjen på senere tidspunkt før vi kan stille noen diagnose. Noen ganger vil vi igangsette behandling før vi har endelig diagnose fordi det kan være nødvendig (f.eks ved krampeanfall) Vi bestreber hele tiden å få stillet diagnosen før behandling slik at denne blir så riktig som mulig og vi kan gi eieren så eksakt prognose som mulig.

Det er i mange tilfeller nødvendig å kontrollere de neurologiske pasientene jevnlig. Det er også viktig å ha god kommunikasjon med dere som eiere, både ved kontroller med dyret, men også via telefon eller mail. Dette er spesielt viktig ved endringer i dyrets symptomer.

Mange lidelser kan kureres eller behandles og dyret kan ha et godt liv selv om symptomene har vært dramatisk i utgangspunktet.