Endoskop er et instrument som gjør at vi kan se innsiden av flere organer i kroppen. Det kan være nyttig når vi utreder eller behandler for mange ulike sykdommer. Den store fordelen er at det er lite eller ingen sår som skal gro etter behandlingen så dyrene kommer seg mye raskere enn ved vanlig kirurgi.

Vi har ved Fredrikstad Dyrehospital mulighet til å gjøre kikkhullsundersøkelse av luftveiene – nesehule, bronkier og lunger, mage og tarm, urinveiene og blære, buk- og brysthule og ledd.

Dyrene som skal undersøkes med endoskop må alltid ha narkose. Det er for at dyret ikke skal ha ubehag og for at det skal ligge i ro under undersøkelsen.

Rhinoskopi (skopi av nese)
Sykdommer i nesen kan vise seg på mange måter. Det kan være nysing, snøfting, snørr fra ett eller begge nesebor, neseblod eller hevelser. Oftest vil rhinoskopi være et ledd i undersøkelsen sammen med røntgen eller CT, dyrking etter bakterier eller sopp og cytologi der vi ser på celler fra en skylling av nesen. Under undersøkelsen ser vi innsiden i nesen og vi kan oppdage betennelser, fremmedlegemer som gress og kvister eller svulster. Endoskopet har en egen biopsikanal som gjør at vi kan ta ut små vevsprøver/biopsier som vi kan få analysert.

Et vanlig problem for katter er gress i nesen. Dette kan vise seg som enten lett nysing eller snøfting, men kattene kan også bli ordentlig dårlige med oppkast og sterkt nedsatt allmenntilstand. Gresstrået fjernes med en tang.

Nesemidd, Pneumonyssoides caninum, er en parasitt som lever i nese- og bihuler hos hunder. Symptomer kan være nysing, “reversed sneeze” eller at de drar inn luft kraftig gjennom nesen, kløe på nesen eller litt klart snørr. Diagnosen er vanskelig å stille helt sikkert, men middene kan noen ganger sees med ett skop, Behandlingen er medisinsk.

Se video av nesemidd, som vi har tatt opp, her
Bronkoskopi (endoskopi av øvre luftveier, bronkier)
Dette er verdifullt i forbindelse med sykdommer i luftrøret eller bronkier og lunger. Langvarig hoste, hoste som ikke lar seg behandle med medisiner, akutt hoste der vi mistenker kvist eller fremmedlegeme i lungene, pustevansker eller funn på røntgenbilder av brystet er noen årsaker til at vi gjør denne undersøkelsen. Skopet gjør at vi kan se innsiden av luftrøret og de største bronkiene. Ofte er det interessant å gjøre en skylling av luftveiene. Vi sprøyter da inn en liten mengde vann og suger det raskt tilbake. Denne væsken kan sendes til bakteriologisk undersøkelse eller vi kan undersøke den i mikroskop for å se om det er betennelse tilstede. Luftrørskollaps på små hunderaser og astma hos katt er to klassiske sykdommer der endoskopi er særdeles nyttig.

Artroskopi (endoskopi av ledd)
Artroskopi er i mange tilfeller viktig for å stille riktig diagnose og det kan også brukes til å behandle sykdommer. Utgangspunktet er i de fleste tilfeller en haltende hund. Den kliniske undersøkelsen viser hvilket ledd som er smertefullt og vi starter alltid med et røntgenbilder og eventuelt CT av leddet. På bildene kan vi noen ganger stille diagnosen direkte, andre ganger er ikke diagnosen tydelig. Det er i slike tilfeller eller i tilfeller der det kreves behandling at vi bruker artroskopi.

I noen tilfeller er det viktigste å stille diagnosen slik at annen korrekt behandling kan gjøres etterpå. I mange tilfeller kan lidelsen behandles artroskopisk. Vi setter da inn en arbeidskanal i leddet og redskaper settes inn gjennom denne. Dette betyr at det er kun 2-3 sting i etterkant i stedet for et stort sår som må gro i etterkant. De fleste pasienter går greit på foten dagen etter behandlingen.

Sykdommer det kan være aktuelt å behandle er:

· Osteochondrose/OCD i skulder, albue, kne og hase
· Enkelte former for albueleddsdysplasi,
· Som et ledd i behandling av skadede korsbånd og menisker
· Betent bicepssene – bicepstendinitt

Laparoskopi (endoskopi av bukhulen)
Endoskopi av bukhulen kan være aktuelt både ved diagnostikk og kirurgi. Bukhulen fylles med gass og man setter inn et kamera gjennom en port. Hunden flyttes fra side til side eller opp eller ned i bakparten for å få sett det man skal se. Instrumenter kan føres inn i bukhulen gjennom en eller flere arbeidsporter. Man får god oversikt over organene og det er forstørrelse i kameraet som gjør at detaljer kommer godt fram. De små hullene lukkes etterpå med 1-2 sting. Forskjellen er stor, sammenlignet med standard teknikk der såret er 8-20 cm etter et rutineinngrep i bukhulen.

Prosedyren kan med fordel benyttes ved:
-Sterilisering/kastrering av tisper
-kastrering av hannhunder der testiklene ligger i bukhulen
-Leverbiopsier ved sykdommer i leveren der man trenger en vevsbit av leveren for å stille en nøyaktig diagnose (kronisk hepatitt)
-Fjerne galleblæren
-Fjerne binyre (kreft)

Urinstein
Mange hunder er uheldige og får urinstein i blære. Dette kan gi problemer i form av problemer med å tisse eller tilbakevennende urinveisinfeksjoner. Vi benytter en spesiell teknikk der vi lager et lite snitt i bukveggen, fisker opp blæra og fester den og deretter benytter et endoskop for å fjerne steinene. De to store fordelene med dette er at såret etter operasjonen blir ¼ av såret ved tradisjonell urinsteinsoperasjon og at forstørrelsen i kamera/skop gjør at vi får fjernet absolutt alle små krystaller.

Cystoskopi (endoskopi av urinveiene)
På tisper over 8-10 kg kan vi skopere urinveiene uten å operere. Vi fører inn skopet gjennom urinrøret. Metoden er fantastisk for å se etter medfødte misdannelser som ektopisk ureter, se på innsiden av blæra og fjerne urinsteiner og ta brøver av blæreveggen. Sistnevnte er aktuelt ved tilbakevennende urinveisinfeksjoner eller mistanke om kreft.

Thorakoskopi (endoskopi av brysthulen)
Endoskopi kan også gjøres i brysthulen. Man kan bruke dette til å stille diagnoser, ta prøver eller gjøre behandlinger. Man fører skopet inn i brystet og får god oversikt over strukturer som hjerte, lunger og lymfeknuter. Dette kan være aktuelt dersom det er væskeansamling i brystet, infeksjoner eller fri luft, såkalt pneumothoraks.
Metoden kan også med stort hell brukes dersom det er væske i hjertesekken samt behandle dette. Vi lager da en åpning i hjertesekken slik at væsken dreneres ut og hjertet igjen kan jobbe som normalt. Tradisjonell kirurgi medfører stort sår og mye smerte. Ved thorakoskopi er det 2 x 2 sting etterpå.

Gastroskopi/Coloskopi (endoskopi av øvre og nedre mage og tarmkanalen)
Ved endoskopi av mage- og tarm benytter vi et fleksibelt sko som kan manøvreres med en «fjernstyring» i enden av slangen. Vi ser innsiden av spiserør, magesekk, tynntarm og tykk- og endetarm.
Dette kan være aktuelt ved kronisk oppkast og diare, men er nesten aldri førstevalg i utredningen. Veldig ofte har vi tatt blodprøver og undersøkt dyret godt i forkant, gjerne også med ultralyd. Unntaket er mistanke om at dyret har spist et fremmedlegeme og vi ønsker å bekrefte og samtidig fjerne dette.

Underveis i undersøkelsen er det nesten alltid aktuelt å ta ut vevsprøver. Disse sendes til analyse og vi får svar på om det er betennelse, kreft, magesår eller andre funn i slimhinnen. Før undersøkelsen er det viktig å faste slik at det ikke er mat eller avføring i veien for endoskopet.