Elektronisk merking av kjæledyr gjør det lett å finne tilbake til eier dersom dyret er kommet på avveie. Ved reise til utlandet annet enn Sverige er ID-merke et krav.

Hunder, katter og ildere er foreløpig de vanligste artene som merkes. Øremerke på katt var lenge den vanligste formen for merking, men nå er det kun chip som er aktuelt. Valpene får ofte en mikrochip i forbindelse med valpevaksineringen og kattene får ofte mikrochip sammen med kastrering og sterilisering under narkose. Da kan man også gi kattene et tangavtrykk i øret som viser at de har en mikrochip.

Merking med mikrochip innebærer at man setter en elektronisk brikke under huden på hunden eller katten. Den elektroniske brikken ligger inne i en glasskapsel på 11×2,1 millimeter. Denne blir injisert under huden på dyret via en spesiell sprøyte. Mikrochipen er programmert med et nummer som følger dyret resten av livet. Dyreeier får et bevis på at dyret er merket, og nummeret blir sendt til Dyreidentitet, der alle numrene blir lagret i en database.

For å få avlest en mikrochip finnes det avlesere hos veterinær og politi. Forøvrig har tollstasjoner, redningssentraler og enkelte viltnemder og hundeklubber disse avleserne. Denne merkingen gjør det enkelt for oss å kontakte eier om dyret deres har kommet på avveie og deretter blitt levert inn til oss. Det har vært mange glade og lettede eiere som har fått en slik telefonsamtale.

Det er også viktig å melde fra til Dyreidentitet om du har flyttet eller byttet telefonnummer. 


Mer opplysninger om merking av hund og katt finner du på adressen nedenfor

www.dyreidentitet.no