Endoskopi

Endoskop er et instrument som gjør at vi kan se innsiden av flere organer i kroppen. Det kan være nyttig når vi utreder for forskjellige sykdommer, men er sjelden det første vi tar i bruk når syke dyr kommer til klinikken.

Endoskopet består grovt sagt av en lyskasse, et rør med en fiberoptisk kabel og et kamera. Lyset går inn i endoskopet og vi kan se hvordan det ser ut i enden av kabelen på en monitor. Ved vår klinikk har vi flere skop med forskjellig diameter; et til neser, luftveier og til katt, et litt tykkere til mage/tarm på hund og 2 meget tynne som vi bruker i ledd.

Dyrene som skal undersøkes med endoskopi må alltid ha narkose. Det er for i det hele tatt å ha mulighet for å gjøre undersøkelsen, for at ikke dyret skal bli engstelig samt for å beskytte utstyret mot skader.

Skopi av nese

Sykdommer i nesen kan vise seg på mange måter. Det kan være nysing, snøfting, snørr fra ett eller begge nesebor, neseblod eller hevelser. Oftest vil skopi være et ledd i undersøkelsen sammen med røntgen, dyrking etter bakterier eller sopp og cytologi der vi ser på celler fra en skylling av nesen. Under undersøkelsen ser vi innsiden i nesen og vi kan oppdage betennelser, fremmedlegemer som gress og kvister eller svulster. Endoskopet har en egen biopsikanal som gjør at vi kan ta ut små vevsprøver/biopsier som vi kan få analysert.

Et vanlig problem for katter er gress i nesen. Dette kan arte seg som enten lett nysing eller snøfting, men kattene kan også bli ordentlig dårlige med oppkast, dehydrering og sterkt nedsatt almen tilstand. Oftest kan man pirke gresset ut med en tang bak i munnen, men av og til må vi bruke en tang gjennom biopsikanalen. I fjor hadde vi mellom 5 og 10 katter med gress i nesen. Årsaken til problemet er oftest at kattene spiser gress og deretter kaster det opp. Gresset sniker seg opp i nesen og der blir det sittende.

Nesemidd, Pneumonyssoides caninum, er en parasitt som lever i nese- og bihuler hos hunder. Symptomer kan være nysing, "reversed sneeze" eller at de drar inn luft kraftig gjennom nesen, kløe på nesen eller litt klart snørr.
Diagnosen er vanskelig å stille helt sikkert, men middene kan noen ganger sees med et skop, se videolinken nedenfor. Behandlingen er medisinsk.

Bronkoskopi eller skopi av luftveiene

Dette er nyttig i forbindelse med sykdommer i luftrøret eller langvarig lungesykdom. Langvarig hoste, hoste som ikke lar seg behandle med medisiner, akutt hoste der vi mistenker et rusk/fremmedlegeme i lungene, pustevansker eller funn på røntgenbilder av brystet er noen årsaker til at vi gjør denne undersøkelsen. Skopet gjør at vi kan se innsiden av luftrøret og de største bronkiene. Ofte er det interessant å gjøre en skylling av luftveiene. Vi sprøyter da inn en liten mengde vann og suger det raskt tilbake. Denne væsken kan sendes til bakteriologisk undersøkelse eller vi kan undersøke den i mikroskop for å se om det er betennelse tilstede. Luftrørskollaps på små hunderaser og astma hos katt er to klassiske sykdommer der endoskopi er særs nyttig.

Artroskopi, endoskopi av ledd

Artroskopi er i mange tilfeller viktig for å stille riktig diagnose og det kan også brukes til å behandle enkelte sykdommer. Utgangspunktet er i de fleste tilfeller en haltende hund. Den kliniske undersøkelsen viser hvilket ledd som er smertefullt og vi starter alltid med et røntgenbilde av leddet. På bildet kan vi noen ganger stille diagnosen direkte, andre ganger er ikke diagnosen tydelig. Det er i slike tilfeller eller i tilfeller der det kreves behandling at vi bruker artroskopi.

Vi bruker svært tynne endoskop, 1,9 og 2,7 mm i diameter, og bilder av det vi ser vises på en skjerm. Vi  setter skopet inn i leddet slik at vi ser de strukturene vi er interessert i og spyler kontinuerlig med saltvann for å fjerne blod og for å holde leddet utspilt.

I mange tilfeller er det viktigste å stille diagnosen slik at annen korrekt behandling kan gjøres etterpå. I en del tilfeller kan lidelsen behandles artroskopisk. Vi setter da inn en arbeidskanal i leddet og redskaper settes inn gjennom denne. Dette betyr at det er kun to sting i etterkant i stedet for et stort sår og massevev som må gro i etterkant. De fleste pasienter går greit på foten dagen etter behandlingen.

Sykdommer det kan være aktuelt å behandle er osteochondrose/ocd i skulder albue, kne og has, enkelte former for albueleddsdysplasi, som et ledd i skadede korsbånd og betent bicepssene.