KONTAKT | NYHETSBREV  
 
 



 


 
HUDUTREDNING

Utslett eller kløe hos hunder  skyldes oftest parasitter som lus, skabb og pelsmidd. En hudutredning kan belyse problemet.


Hjelp, hunden min klør seg!

Klør hunden din, spør jeg ofte hundeeiere som kommer på vår klinikk. Ja, klør seg litt hver dag sånn som hunder gjør, svarer en del eiere. Jeg synes ikke hunder skal klø seg noe særlig i det hele tatt før man undersøker hva det kan være.


En del hunder setter seg ikke ned og klør seg med labbene, men tygger på labbene sine eller tygger i pelsen når de klør. Den vanligste årsaken til kløe er parasitter som lus, skabb og pelsmidd. Den andre mest vanlige årsaken til kløe er allergi. Hunder kan være allergiske mot ting de spiser eller ting i luften/miljøet som pollen eller husstøvmidd. Dyrlegen vil ofte spørre dere en del standard spørsmål i forbindelse med kløe:

  • Hvor lenge har hunden klødd eller bitt seg?
  • Hvor på kroppen begynte det?
  • Har det skjedd noen forandringer i hundens miljø eller fôring?
  • Er det noen andre dyr i huset som klør?
  • Er det noen mennesker i huset som klør?
  • Har hunden hatt noen ørebetennelser?
  • Klør hunden mer sommer, vår, høst eller vinter? 

Hunden min klør seg. Den vanligste årsaken til kløe er parasitter som lus, skabb og pelsmidd.
Den vanligste årsaken til kløe er parasitter som lus, skabb og pelsmidd.

De vanligste parasittene som gir kløe er:

 

Lus:

Det finnes to typer lus en som suger blod (blodlus) og en som spiser flass og hår (pelslus). Hver dyreart har hver sin luseart så de smitter ikke fra hund til menneske eller fra hund til katt. Lusen kan sees med det blotte øyet og sitter ofte rundt pelsen i ørene eller i lysken. Behandling fås hos veterinær etter at diagnosen er stilt ved å se lus i mikroskop eller med det blotte øyet. Det finnes mange forskjellige preparater som dryppes i pelsen. Lusen overlever ikke lenge utenfor hunden så vanlig renhold av tepper der hunden pleier å ligge er nok til å ta knekken på lusen.

 

Pelsmidd:

Denne parasitten er ikke så trofast mot verten sin som lusen er, og derfor smitter den fra for eksempel katt til hund og omvendt. Kaniner har også mye pelsmidd. En del hunder og katter har denne parasitten uten at de har noen symptomer, men så er det andre hunder og katter som er allergiske mot pelsmidden og får kløe og mye flass i pelsen, spesielt på ryggen.

En del mennesker er også allergiske mot pelsmidd og vil få utslett på armer og bein hvis hunden eller katten får pelsmidd. Parasitten finnes oftest på korthårete hunder. Pelsmidden overlever lenger utenfor verten enn lusen og derfor må det støvsuges og der hvor hund og katt har ligget og tepper må vaskes eller fryses. Dyret behandles med preparater fra veterinær etter at diagnosen er stilt ved hjelp av å undersøke hudskrap og flass i mikroskop. Pelsmidd kan ikke sees med det blotte øyet, men fordi parasitten ofte gir økt flassdannelse kalles den for vandrende flass.

 

Skabb

Denne parasitten er den som klør aller mest. Den borer ganger nede i huden og gir ekstrem kløe spesielt på albuer og øreranden. Etter hvert vil hunden få håravfall og hudinfeksjoner slik som man kan se hos skabbrev. Parasitten kan smitte fra andre hunder med skabb eller fra skabbrever. Man tenker seg at skabbreven klør og ruller seg i skogen og at hunden kommer og klør seg der hvor reven har vært. I ekstrem tilfeller kan også parasitten spres til mennesker, men mennesker har sin egen skabbtype som ikke smitter til hund, så vidt jeg vet. Parasitten kan være vanskelig å finne i hudskrap så av og til må man behandle på mistanke eller ta en blodprøve for å se om hunden har antistoffer mot skabbmidden.

 

Allergi

Dersom hunden ikke har parasitter, men fortsetter å klø er allergi også kalt atopi den vanligste årsaken til kløen.

Atopi er en allergisk reaksjon overfor bestemte små partikler (allergener). Det kan blant annet være partikler som innåndes eller som tas opp via huden. Eksempelvis utendørsallergener som pollen og gress, eller innendørsallergener som  husstøvmidd, lagermidd og kattehår.

Atopi rammer oftest unge dyr, og det vanligste symptomet er kløe. Opp i mot 10-15 % av alle hunder er atopiske. Dyrene klør seg som regel i armhulene, i lysken, i hodet og på labbene, men noen klør over hele kroppen. Andre symptomer er gjentatte ørebetennelser, hårløse partier rundt øynene (ser ut som briller)  og mørkpigmentering av huden.

Diagnosen atopi stilles på bakgrunn av hundens sykehistorie og grundig klinisk undersøkelse. Det er viktig å utelukke andre grunner til kløe, for eksempel parasitter eller andre tilstander som fører til hudbetennelse. Dyr med atopi kan godt også være fôrallergiske. Den eneste måten å finne ut av det på er å fôre dyret med et fôr hvor protein – og karbohydratkildene ikke har blitt presentert for dyret før. Det finnes kommersielle dietter for dette. Noen velger å lage en egen diett til dyret, men dette er noe tidkrevende.

I tillegg til den kliniske undersøkelsen kan det tas en blodprøve for å understøtte diagnosen atopi. I første omgang vil en slik blodprøve gi et svar på om dyret er allergisk eller ikke. Hvis den er allergisk vil blodprøven sendes videre slik at vi finner ut av nøyaktig hva dyret er allergisk mot.
 
 

Behandling av atopi:

  • Det viktigste i behandlingen av en atopisk pasient er å forsøke og unngå allergenene den reagerer på. Unngå å ha hunden i sengen eller på tepper. Det beste er madrass med tett trekk som kan vaskes av. Er hunden allergisk mot innendørsallergener vil den ha godt av å være mye ute, eventuelt i en hundegård.

     

  • Badebehandling: Det bør brukes en mild sjampo beregnet til allergisk hund. Dette gjøres for å beskytte huden, som ofte er ”ødelagt” hos slike dyr, og for å holde huden ren for de partiklene som dyret reagerer på. I starten bør dyret bades kanskje så ofte som 1-2 ganger i uken. Det skal alltid brukes balsam etter badingen. Som alternativ kan det benyttes en fuktighetsspray som dusjes rett på huden når man ikke har tid til badingen.

     

  • Tilskudd av omega-3 fettsyrer: Omega fettsyrene demper betennelsesprosessene i huden og er viktig som tilleggsbehandling.

     

  • Hyposensibilisering/allergivaksine: Ut i fra blodprøven som er tatt av dyret vil man i mange tilfeller kunne fremstille en vaksine som over tid vil kunne gjøre hunden mindre følsom mot allergenene. Dyret skal vaksineres etter et bestemt regime, og det er meningen at eieren selv kan gjøre dette hjemme etter en tid.  Det er angitt at ca 60 % av allergikerne vil bli helt bra ved bruk av slik vaksine samtidig med ovennevnte behandling. Av de resterende 40 % vil mange bli mye bedre, mens noen vil være avhengig av kløedempende preparater hele livet for å ha det bra. 20 % vil ikke bli bedre på denne behandlingen.

     

  • Kløedempende medisiner: Hvis dyret trenger kløedempende medisiner for å ha det bra forsøker vi i første omgang antihistaminer. Hvis kløen vedvarer vil vi i perioder være nødt til å bruke kortison, men fortrinnsvis i så lave doser som mulig. Kortison vil dempe kløen hos atopiske pasienter. Vi ønsker å unngå bruk av kortison pga relativt alvorlige bivirkninger som kan oppstå ved langvarig bruk av slike preparater. I perioder kan hudbetennelser oppstå. Disse må undersøkes og eventuelt behandles med antibiotika i opptil flere uker. Husk at atopiske dyr også kan få lus eller andre parasitter som fører til kløe. Det er derfor viktig å alltid ta kontakt med dyrlegen hvis dyret begynner å klø eller viser andre tegn til problemer med hud/ører.

     

  • Husk at atopi er arvelig og at det derfor ikke er anbefalt å avle på slike dyr.

     

  • Hvis man har et atopisk dyr skal man huske på at disse dyrene vil kreve livslang behandling. Det vil i mange tilfeller komme perioder med tilbakefall og dyret må til jevnlige kontroller hos veterinær. Det er ikke en tilstand som går over av seg selv, men som vi i mange tilfeller kan kontrollere slik at dyret har et godt liv.


Utredning av forallergi:

Vi ønsker å utrede din hund for fôrallergi. Det finnes ingen gode blodprøver til dette, og beste måten å finne det ut på er og sette hunden på en spesiell allergidiett. Hunder som er fôrallergiske reagerer ofte på proteinene i fôret. Det vi gjør med å endre diett er å gi hunden din et fôr med proteinkilder som den ikke har spist før. Det kan ta 6-8 uker før du ser bedring i for eksempel kløeskalaen til hunden. I denne perioden skal hunden utelukkende spise fôret og den skal ikke få noen annen mat, godbiter eller tyggeben. Det er veldig viktig at alle i familien skjønner dette.  Etter at det har gått 6-8 uker skal vi prøve å utfordre den med å tilsette en og en ny proteinkilde, for å se om vi kan finne ut hva hunden reagerer på. Dette skal gjøres i samråd med din dyrlege.

Ta kontakt hvis det er noe du lurer på!

 

 

 

BEHANDLING TIL HUNDER

ADFERD
DIGITAL RØNTGEN
GULLBEHANDLING
HJERTEUNDERSØKELSE
HUDUTREDNING
ID MERKING
INDREMEDISIN
KIKKHULLSUNDERSØKELSER
KIRURGI
KORSBÅNDSKADE
NEUROLOGISK UTREDNING
TANNBEHANDLING
TPLO
ULTRALYD
ØYELYSNING
VANNTREDEMØLLE