Max - en heldig Dachs

Max, en veldig heldig Dachs!

Skrevet av: Mona Larsen

Torsdag 8 mai ringte telefonen rett før stengetid, det var en fortvilet eier fra Halden som trengte hjelp, hunden deres en strihåret dachs med navnet Max hadde blitt påkjørt av en Caravelle, og hadde nå store problemer med å bevege på bakparten.

De fikk beskjed om å komme med en gang, og de klarte å være på klinikken vår ca en time etter at Max ble påkjørt.

Det var en sliten og nedstemt Max som ble båret inn på klinikken vår, med tydelig store smerter.

Det var som veterinær Ole Harald Johnsen fryktet, etter å ha undersøkt Max og tatt en del røntgenbilder ble det konstatert, Max hadde en mengde brudd i bein, bekken og hofter!

Så var det det store spørsmålet, hva kunne vi gjøre og hva ønsket eierne til Max?

Etter noe diskusjoner frem og tilbake ble det vedtatt, Max skulle opereres og få en ny sjanse, prognosene var gode og eierne var innstilt på at dette ville bli en tøff og hard periode både for dem og for Max, var han sterk nok til å klare det?

Dagen etter ble Max operert, skruer, plater og pinner ble satt inn, bein ble stivet opp og satt på plass, nå var resten opp til Max!

Da Max våknet hadde han tydelige smerter men likevel valgte han å logre til oss når vi kom for å stelle med han, noe som varmet hjertene til oss assistenter utrolig mye!

Max ble på klinikken hos oss en god stund, slik at vi kunne følge med og gi han den behandlingen han trengte etter en slik omfattende skade.

Heldigvis hadde Max fantastiske eiere som kom på sykebesøk nesten hver dag, og vi kunne se gleden i øynene hans når de kom.

Det ble en tøff periode for Max, det var opptrening i vanntredemølle og fysioterapi.

Noe Max satte stor pris på var når jeg tok han med ut i solen etter treningene og han kunne få slappe av og tøke på gresset mens solen varmet.

Fremgang var det for hver dag, gradvis ble han sterkere og pågangsmotet hans var det ikke noe i veien med.

Så kom dagen han endelig skulle få reise hjem, og det var en Max som nesten gikk av seg  selv ut døren på klinikken sammen med eierne sine.

Det gikk noen uker før jeg så Max igjen, men da skal jeg si jeg ble overrasket, for han kom ”travende” inn døren, skulle hilse og sjekke om jeg hadde noen av de leverbitene som han likte så godt under opptreningen.

I dag; 5 måneder etter påkjørselen er Max en lykkelig hund igjen, som er i skogen, løper, leker med familien sin og er akkurat som før, bortsett fra noen skruer, pinner og plater og en historie om pågangsmot og livsglede fra en liten hund med stort hjerte!