Akkurat som hos mennesker, så kan hunder og katter få epilepsi. Epilepsi er karakterisert av gjentatte anfall forårsaket av unormal aktivitet i hjernen. De fleste hunder får sine første anfall når de er mellom 1-5 år. Noen raser er disponert og alle fuglehundrasene kan ha denne sykdommen. Hvis årsaken til anfallene finnes utenfor hjernen (hjertesvikt, leversvikt, hypokalsemi, hypoglykemi. etc.) kalles det ikke epilepsi, men symptomene kan likne. Det er derfor viktig å utrede enhver pasient med kramper/anfall slik at riktig diagnose og behandling kan igangsettes. Hunder som har epilepsi skal ikke avles på fordi det finnes arvelige former for epilepsi.

Hva skjer under et anfall?

Epilepsianfall inndeles i tre faser:

  1. Tiden rett før anfallet (Pre-ictus/Aura) I denne fasen virker det som en del hunder skjønner at de er i ferd med å få et anfall. Noen søker kontakt, andre gjemmer seg og virker engstelige. Noen eiere vil etter hvert gjenkjenne denne fasen slik at de merker når et anfall er på vei.
  2. Selve anfallsfasen. (Ictalfase) Denne varer normalt under 2 minutter, men det virker ofte lenger på eier. Ta tiden! Noen hunder vil legge seg flatsides og ha kramper i hele kroppen. Andre vil starte med kramper i hodet eller et ben for så å spre seg til hele kroppen. Noen hunder vil tisse på seg, kaste opp eller lage unormale lyder. Det typiske for epilepsipasienter er at anfallene er identiske hver gang.
  3. Tiden etter selve anfallet. (Post-ictus) Her oppfører hundene seg ulikt. Noen virker helt utslitt og desorientert, andre får enorm matlyst eller drikkelyst. Noen opplever også at hunden blir aggressiv. Enkelte hunder oppfører seg tilnærmet normalt.

Når oppstår anfallene?

De fleste epileptiske anfall vil oppstå under hvile eller rett etter søvn, ofte på kvelden. Epileptiske anfall forekommer ikke under aktivitet. Det er derfor ikke farlig og fortsette å bruke hunden aktivt selv om den har epilepsi. Det er vanlig at hundene utvikler et mønster i anfallene sine, slik at eier ofte vet når anfallene pleier å komme. De fleste hunder med epilepsi kan derfor fortsette å være jakthunder.

Hva skal jeg gjøre når hunden min har et anfall?
Oppfør deg rolig! Du kan ikke gjøre noe for å få hunden ut av anfallet, men sørg for at den ikke kan skade seg ved for eksempel å falle ned fra noe. Pass også på at den ikke skader deg ved for eksempel å bite deg hvis du prøver å dra tungen ut av munnen på den. Hvis man klarer å filme anfallet kan dette være til hjelp for behandlende veterinær.

Vil hunden kunne skades av anfallene?
Ved kortvarige anfall er det lite sannsynlig at hunden skades. Det hender hunder biter seg i tungen, dette ser ofte verre ut enn det er. Ved anfall som varer mer enn 2-5 minutter kan det oppstå skader i hjernen eller andre steder i kroppen som følge av nedsatt oksygentilførsel, overoppheting, lav pH i blodet og eller lavt blodsukker. Dyrlege skal alltid kontaktes hvis hunden har slike anfall.

Når er epilepsi en lidelse som skal behandles?
Hunder som har under 4 anfall i året, og hvor anfallene er små trenger normalt ingen behandling. Hvis hunden har flere anfall på en dag eller i løpet av få dager, eller hvis den får et anfall som varer mer enn 5 minutter blir den sannsynligvis satt på behandling. Det kreves ett tett samarbeid mellom hundeier og veterinær for å finne ut om når en hund bør ha behandling.

Hvordan stilles diagnosen epilepsi?
Veterinæren vil undersøke hunden din nøye kliniske og nevrologisk. Det vil bli tatt blodprøver og ofte også røntgen og/eller ultralyd. I noen tilfeller kan det også være aktuelt å ta CT eller MR av hjernen. I mange tilfeller vil prøveresultatene være normale og diagnosen epilepsi stilles ut i fra hundens symptomer, og fordi det ikke er noen annen forklaring på anfallene.

Hva slags behandling benyttes?
Det vanligste er å starte med tabletter som heter Fenemal ®. Fenemal ® er ett barbiturat, og virker nesten likt som Stesolid ®. Fenemal ® øker følsomheten for GABA (en neurotransmitter) i hjernen. Dette gjør sjansen for anfall mindre. Fenemal ® skal gis to ganger daglig på så faste tider som mulig. Mange hunder som starter med medisin vil de første 14 dagene bli slappe, ustødige og få økt mat- og drikkelyst. Disse bivirkningene er forbigående og eier skal ikke forandre hundens dosering uten å kontakte veterinær.

Etter 2-3 uker med medisinering start skal hunden til kontroll. Det tas da en blodprøve for å sjekke at medisindosen er riktig, i tillegg bør leververdier kontrolleres. Når dosen er justert og hvis hunden fungerer greit kontrolleres den årlig. Ved anfallsøkning eller tegn på sykdom må veterinær kontaktes. Det er viktig å forstå at hunden sannsynligvis aldri vil bli helt anfallsfri, men at frekvensen og alvorlighetsgraden av anfallene avtar. Det har akkurat kommet en ny epilepsimedisin på markedet som heter Pexion ®. Denne medisinen har mindre bivirkninger enn Fenemal ® og vil derfor ofte nå være førstevalg når det startes opp medisinering av epilepsi.

Det er dessverre noen pasienter som ikke responderer optimalt på behandling med Fenemal ® eller Pexion ®. I slike tilfeller finnes det tilleggsmedisiner som kan forsøkes. Den vanligste tilleggsmedisinen er Kaliumbromid. Kaliumbromid er en mikstur som man gir i munnen hjemme. Fra man starter behandling med Kaliumbromid, tar det lang tid før man har terapeutiske nivåer i blodet, så man må ha litt tålmodighet når man starter med dette. I tilfeller hvor anfallene er alvorlige og man ikke ønsker å vente så lenge på effekten av Kaliumbromid, så er det mulig å gi en høy startdose med Kaliumbromide over 24 timer, i så tilfelle må hunden være på klinikken mens dette gjøres.

Kan man avslutte behandlingen hvis hunden blir symptomfri?
Det er ikke anbefalt å avslutte epilepsibehandling selv om hunden tilsynelatende er symptomfri. Det viser seg at anfallene da lett vil oppstå igjen og at det kan være vanskeligere å få bukt med dem da.